mandag 28. mai 2012

Å bli 20

Nå er jeg  mer voksen, visstnok . Føler meg mer klar for voksenlivet nå, enn når jeg var 14 og konfirmant likevel føler jeg meg ikke voksen nok. Nå er jeg så stor at i undersøkelser må jeg kryssa av i rubrikken 20-30 år, og jeg har levd så lenge at jeg er halvveis til 40.

Men det er en del fine ting med det å bli 20 også,  iallefall med det å ha bursdag.

Været var sånn.

 Det var sjokoladekake med appelsinstrø.
Det var gave fra pappa som han var så fornøyd med å gi bort. Se for dere at noen trekker opp et telefonrør fra veska på trikken dere. 
 Man er gammel nok til å kjøpe bursdagsgave til seg selv.

Jeg er 20 år, og nå skal jeg gå å spise rester av gårsdagens kake. 

lørdag 12. mai 2012

Målstreken

Le Rouge et le noir var litt som Wuthering Heights når jeg var 13. Jeg gledet meg skikkelig fordi jeg likte Kate Bush-sangen, men så viste det seg at alle karakterene var duster. Nå har ikke Kate Bush laget noen sang om denne, men tittelen nevnes i Ne me quitte pas, og den liker jeg også.
Takk og farvel, Julien Sorel
Det som er bra med å ha skjønnlitteratur med i pensumlista er at man kan lese skjønnlitteratur når man leser pensum. Det som er kjipt med å ha skjønnlitteratur på pensumlista er at noen andre har bestemt hvilke skjønnlitterære bøker du skal lese de neste månedene. Og da kan du ikke legge dem ned hvis du ikke likte dem allikevel. Så når du har kost deg gjennom Houellebecq og Duras en gang i April, så sitter du der med en bok igjen å krysse ut, den du egentlig skulle ha levert oppgave om i mars, men da prosenttelleren på Kindlen bare viste 49 tre dager før innleveringsfristen, fint måtte innse at ville måtte legges til side til den alternative fristen i mai. Og det er ingenting som føles bedre enn når den alt for trege sneglen av en strek der på bunnen av siden har bikket nitti, og du tror du begynner å se for deg hvordan du skal fylle tre sider tekst på et språk du bare nesten kan, om denne boka.

Og så står du plutselig på biblioteket med all verdens valgfrihet, og da er det eneste riktige å plukke en mye tjukkere bunke bøker enn du rekker å lese før du uansett skal reise hjem til mamma og bli midlertidig bruker av oppvekstens bibliotek igjen. Bøker du ikke har hørt om, som bare har fine titler, vaskesedler og forsider. Bøker du helt og holdent har dømt etter omslaget. Ikke minst bøker skrevet av forfattere med navn som er så lite franskklingende som mulig. Og det beste av alt er, at når du har begynt på bøkene, så kan du ombestemme deg når som helst, og levere halvparten tilbake ulest, fordi etter at man har dømt en bok etter omslaget skal den dømmes etter de første sidene, det er den viktigste dommen.

alle de kule tar bilder av bøkene sine i speilet på café. Og legger det på instagram med en snik-cappucino.

torsdag 3. mai 2012

Råd til masse parmesan til middag.



Har nå bodd i Sverige i overkant av åtte måneder. Det er inte så pjåkigt alls, egentlig, studielånet rekker litt lenger når alt er like gratis, bare billigere. Dessuten lager de skikkelig bra barne-TV.